Romantikken og Henrik Wergeland

Romantikken er en periode på rundt 50 år (1790-1840) hvor europeisk kunst sto i sentrum. Det skal sies at romantikken slo for alvor ut i Norge på grunn av Henrik Wergelands diktkunster rundt 1830. Vi har en rekke kjente navn fra denne tiden, blant annet Goethe, Jean-Jacques Rousseau og Johann Gottfried Herder. Romantikken var svært utbredt i Tyskland med Goethe, Herder og Schlegel, det var også utbredt i Frankrike med revolusjonsteoretikeren Rousseau i spissen.

I Norge kom romantikken som nevnt svært sent, ikke før 1830, og vi tenker ikke på at den startet noe tidligere heller. Noe som på mange måter kan bli sett på som rart er at Henrik Wergeland, den største og første lyriske romantikkeren faktisk ikke syntes noe om romantikken. han var mer opptatt av av opplysningstidens ånd og fulgte Rousseaus syn på romantikken, som betyr den tidlige romantikken. Wergeland har skrevet en rekke dikt og er beskrevet som en av nordens største diktere. Han er også sammenliknet med diktere på verdensbasis! Wergeland kjempet for eget skriftspråk og ville være en egen stat. Han var på mange måter en svært omsorgsfull mann og ville alle det beste. Dette fikk vi se da han la inn protest mot en paragraf i grunnloven om at ingen jøder hadde angang til landet vårt. Det ble skrevet en rekke tekster og i nesten alle mulige sjangrer. Vi har barnetekster, sanger, taler, brev, ja det meste har han fått med.


"Paa Kjærlighedene gjæstfri Fad
om nøjsom, uden Pynt,
bestandig findes lagt igjenTaknemlighedens Mynt"
- Henrik Wergeland, Jeg er nu saadan jeg