G(j)engangere - "Paret går i gjengang"

Henrik Ibsen er en ledene forfatter innenfor skillet mellom romantikken og realismen. Og har tidlig i denne "fasen" skrevet stykker som: Et dukkehjem(1879), Gjengangere(1881) og Vildanden(1884).


I Gjengangere kan vi oppsummere stykket gjennom disse stikkordene:
Arv og miljø
Syfilis
Sannheten framfør alt!

Framskritt, frihet og fornuft

Kritikk av kirka, gjør narr av pastor

Titteskapsteater. Ligner mye på virkeligheten. Borgelig hjem.

Mimesisideal.

Retrospektiv teknikk

Realismen: den konkrete verden

Romantikken: idé sjel. Gud ånd.

I stykket finner vi Fru Alving, Pastoren, Regine, Osvald, Engstrand og en død Herr Alving som sentrale personligheter.

Referat

Regine og «faren» har hatt en lang dialog. Han vil ha hun med på hans bordell. Osvald blir fremstilt og Pastoren kommer på slutten av scene 1. Regine blir med en gang mer ordentlig og snakker finere med pastoren. Hun hinter om at hun vil jobbe hos han, mens pastoren sier at hun har en viss plikt til å hjelpe hennes far. Pastoren og Fru Alving begynner å flørte, eller Fru Alving flørter med han. Pastoren holder seg seriøst og foreslår at de begynner å snakke om forettningene. Så begynner de å snakke om asylet skal forsikres eller ikke. Pastoren er redd for å få rettet dette i mot seg og vil ikke at det skal forsikres. Han overtaler henne til å ikke gjøre det og de blir enige om å ikke forsikre det. Hun kan ikke betale for et nytt asyl hvis noe skulle skje med det. Fru Alving nekter å gi fra seg Regine og sier ut at hun har tatt hun under hennes armer. Så kommer Osvald.Pastoren synes han ligner så utrolig på hans far, når han bruker hans pipe. Senere drar Osvald fram en historie fra barndommen, moren fornekter det. Saken om herr og fru Alving kommer opp. Deres ekteskap. Og at det bare etter 1 år var på randen. Presten mener hun måtte holde seg til han. Og uten noen sidesprang. Fru Alving sier hemmelighetene om herr Alving.  Forteller om hans utroskap. Og at det er hun det er synd på. Pastoren føler sympati og skjønner hva hun har vært gjennom. Det er derfor hun bruker opp alle pengene fra herr Alvin. Hun vil ikke at Osvald skal ta av herr Alving's penger, alt skal komme fra hun. I tillegg forteller hun at Regine er sønn av herr Alving på en symbolisert måte og pastoren forstår til slutt. «Paret går i gjengang»

Fru Alving og Pastoren snakker sammen. Om Regine og Engstrand

Fru Alving og Osvald snakker sammen. Han innrømmer at han har syfilis. Hun prøver å trøste han.

Det brenner. Engstrand vil ta på seg skylden for brannen for pastoren. Derfor får han sjømanns bordellet sitt. Fru Alving forteller at Osvald og Regine er søsken, Regine blir sur og forlater Fru Alving og Osvald. 


Osvald roer ned situasjonen og snakker rolig med sin mor. Han har fått syfilis! Han ber moren om å ta livet med ham med medisiner som han har skaffet hvis han skulle bli til en «grønnsak.» Hun nekter å ta livet av ham. Da blir Osvald sur og sier at Han heller vil ha Regine ved sin side hvis han blir syk, fordi hun ville tatt livet av ham hvis han ble til en grønnsak. Hun godtar til slutt og solen stiger frem i det Osvald forlater denne verden.

Oppgaver

1: Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom. Som kan bli overført fra mor til barn under gravititet eller fødsel. Sykdommen forårsaker sår på infeksjonsstedet og kan etter hvert gi store utslett over hele kroppen. Det kan være flaut å snakke om kjønnsykdommer fordi sex er et tabu tema. Syfilis er en meget lite utbredt sykdom her i Norge. 

Osvald kan ha fått syfilis gjennom sin utuktige omgang mens han bodde i Paris, men han kan også ha arvet den fra sine foreldre.

2:  Eutanasi, eller barmhjertighetsdrap, er ikke tillat i Norge. Det er flere organisasjoner som jobber både for og imot at det skal bli tillatt.
I Nederland slår loven fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega.

Vi ville ikke ha utført eutanasi. Det er feil å ta noens liv uansett hvor vondt de har det og hvor mye de lider.

Realismen - "Det sanne er det skjønne"

«Steinpukkerne» av Gustave Courbet i 1849.

I bildet finner man to mannlige steinhuggere som jobber med ulike redskap og bærer store steiner. Det er malt veldig realistisk, og ligner på mange måter et fotografi. Dog med dårlig oppløsning. det er malt i realismen og dette var en periode der Courbet mente at: «naturen skulle man ta som den er». Han bruker dystre farger som får fram at de var arbeidere som jobbet hardt og brutalt. Det viser også at mennene på bildet ikke er fra datidens overklasse. Han malte kun det han så og startet på mange måter realismens kunsthistorie i Frankrike. I et skur. Dette fant sted rundt 1855. Grunnet at han malte bare det han så, kan vi si at han malte hverdagen og ofte av de som befant seg i arbeiderklassen eller rett og slett det andre så på som frastøtende ting. Og det er jo akkurat det han har gjort på «steinpukkerne», blant annet på klær og arbeid. Bilde ble senere ødelagt under andre verdenskrig fordi det ble sett på som en provokasjon.