En sammenligning av Charles Dickens’ «Oliver Twist» og Mark Twains «Huckleberry finn»
I Dette Fordypningsemnet sammenligner jeg «Huckleberry Finn» og «Oliver Twist», to meget realistiske tekster, trolig skrevet av disse to lands viktigste forfattere. Jeg satte meg inn i oppgaven med en iver etter å finne ut hvordan de skildret den Engelske og den Amerikanske kulturen på midten av 1800-tallet. Jeg stilte spørsmål om klasseskillene, hovedpersonenes reiser, og forfatternes bruk av litterære virkemidler for å få fram følelsene til leseren i slike tekster som inneholder både humor og grusomhet.
Først tenkte jeg kun på «Oliver Twist» fordi det ble nevnt opp i klassen, men jeg bestemte tidlig at jeg ikke ville ha en vanlig adapsjonsoppgave. Jeg følte det ble for lett og ville på mange måter ha en større og mer uvanlig oppgave. Da begynte hjernen automatisk å tenke gjennom lignende barne- og ungdomsbøker. Og «Huckleberry Finn» passet jo perfekt! Jeg husket fra mine år med barne-tv at de var i samme alder, opplevde gleder og skuffelser og var stadig ut på nye eventyr. Det måtte da slå positivt ut at tekstene hadde så mye til felles. Dette trigget også min tidligere nysgjerrighet, over til forfatternes måte å skrive på og begynte straks å grave i bakgrunnen deres. Charles Dickens har vært betegnet som Englands største romanforfatter. Han var en utpreget London-forfatter, eller rettere sagt en østkantforfatter. Fra den fattige delen, det er nok derfor han skildrer disse miljøene med en slik perfeksjon. Ikke ulikt finner vi Mark Twain i en lignende situasjon, dog på et helt annet kontinent. Som ung flyttet han og faren til ulike småbyer langs Mississippi, elva der handlingen selvfølgelig er lagt til. Bingo! Forfatterne skriver om plasser de har kjennskap til, plasser er fylt med barndomsminner. Mark Twain hadde til og med studert over 3000 Kilometer av Mississippielva! Litterært skriver Charles Dickens i en autoral fortellerstemme som veksler mellom pent og «skittent» språk i dialogene. I det pene språket brukes høflighetsformer som De og Dem og dette finnes i dialogene til det velstående folket i London og Oliver. Mens det mer slang-aktige er å finne til skurkene og politiet. Generelt er Politiet i teksten undertrykket, dette kan komme av Dickens’ egne erfaringer med politiet. Det skal jo sies at John Dickens, faren ble fengslet da Charles var 12 år. I Mark Twains er fortellingen fortalt fra første person, altså fra en personal synsvinkel. ‘i språket er det generelt lite å utsette på, selv om jeg aner at Twain kan ha skrevet det ganske likt hans egen talemåte. Enkelte ting har han tatt med seg fra virkeligheten. Slik som byen der hele historien starter og en litt spesiell hendelse i Mark Twains liv som ikke er viktig for boka, men for han. I boka nevner han nemlig en dampbåt som eksploderte. Verd å merke seg er at hans yngre bror, Henry døde av nettopp en slik hendelse. I en alder av 11 år døde hans far og i likhet med Charles Dickens levde de store deler uten noe spesiell oppdragelse som igjen kan ha ført til at hovedpersonene i boken er beskrevet ganske ensomme og nesten uten venner. I «Huck Finn» har han med seg en «neger» som eneste venn. Mens Oliver så å si er alene. Noen viser dog godhet mot han og det er disse man kan regne som hans næreste. Forfatterne har også en tendens til å innvikle viktige kulturelle saker som var relevante på midten av 1800-tallet. I Amerika var Slavehandelen det store tema og Mark Twain skapte et vennskap mellom en hvit og en svart person. Noe som ikke var spesielt vanlig på den tiden. Klasseskillet kommer godt fram og «negeren» får ikke en gang lov til å bli med inn til byer og må gjemme seg på flåten deres. Et lignende tema kan vi også finne i «Oliver Twist», men dette omgår skillet mellom de rike og de fattige, Oliver blir revet mellom disse to. Dickens viser godt frem at hovedpersonen har det godt med de rike og snille og vil fortest mulig bort fra det fattige. Selv om det er mindre enn femti år mellom tekstene er de fortsatt skrevet i forskjellige litterære perioder. «Oliver Twist» ble skrevet i 1838, og egentlig innenfor nasjonalromantikkens periode. Alle ser fortsatt på den som en realistisk tekst fordi Dickens beskriver et barneliv på en av datidens verst tenkende scenarioer. «Huck Finn» er derimot skrevet i den naturalistiske perioden. Der Alt var mørkt og man ville skildre de dårlige sidene med verden. Alt i boka var ikke mørkt og selv om dystre tema som fattigdom, fyllerier og død er å finne, klarer forfatteren å veie opp all ondskap og skape en mer realistisk historie enn en naturalistisk. Hvis jeg skulle gjort noe annet med denne oppgaven ville jeg kanskje satt meg enda mer inn i 1800-tallets livsstil og funnet enda mer om hvilke virkemidler forfatterne bruker. Jeg ville funnet ut va forfatterne spiller på av litterære virkemidler og hvorfor. Det blir vel mer om det under fremføringen vår.
Min konklusjon vil være at jeg har lært mye om deres tidsperiode. Hva de drev med, hvilke politiske saker som raget høyest i landene. Likestillingen var kanskje det hovedbudskapet fra begge bøker som gir best utslag. At forfatternes virkelige liv har påvirket disse tekstene er heller ikke å se bort i fra. Her finner vi alt fra død bror til fengslet far, kan også konstatere at Mark Twain og Charles Dickens er ganske så like. Englands største problem innen likestilling var de rike kontra de fattige, mens i Amerika gikk det på slaver. I begge land var det mannen som skulle jobbe, mens kvinnene skulle diske opp middag og vaske. Selv om jeg fant oppgaven meget forvirrende endte jeg opp med mye ny læring innenfor det meste av punktene jeg satt meg på forhånd.
Kildeliste:
Forfatterne:
Tekstene:
Realisme:
«Grip teksten,» av Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjani, Aschehoug, side 51-53
Litterære perioder:
Etterord i Bøkene skrevet av Tormod Haugen:
«Huck Finn» av Mark Twain (oversatt av Zinken Hopp), Gyldendal Tiden, side 218-220
«Oliver Twist» av Charles Dickens (oversatt av), Gyldendal Tiden, side 17-1
